Råtassen
Havnås skoles klassiske terrengløp «Råtassen» ble i år arrangert onsdag 19. juni. Lokalavisen spanderte dobbeltside på arrangementet og årets vinnere ble Hannah og Anton. Vi gratulerer vinnerne og vil gjerne rose alle som deltok. Flott innsats og kjempebra Havnås-reklame!
Deltagere i Råtassen slår et slag for fargerikt fellesskap.
Onsdag kl. 18.00 stilte Sven Inge og Johan Ragner opp med skikkelig maskineri å planere tomt til den nye grillhytta «Råtass-koia». Under prosjektleder Ragnars kyndige ledelse og med assistanse av Trond og Ole ble det ryddet rundt femti kvadratmeter ved siden av balløkka. Det var ikke plagsomt mye oppholdsvær denne kvelden, så tiden ble i hvert fall ikke kastet bort på tørrprat.
Vi takker kommunen for lån av nivelleringskikkert.
Med utstyret i orden går jobben så det griner.
Fredag 7. juni arrangerte Dametrimmen sommer-cup og inviterte damene fra Båstad og Skjønhaug til innebandy- og basketturnering. Med seier i begge sine innebandy-kamper og en av basket-kampene sikret Havnåsdamene hjemmeseier. Kvelden ble avsluttet med salat, øl, quiz og hyggelig samvær i bua på Faugli.
Havnås-artist med utgivelse på Youtube
Klikk deg inn på Youtube og hør Madeléns siste utgivelse «Du og jeg».
I midten av april begynner en av årets høydepunkter for den som er glad i naturen. Da spiller tiuren våren inn.
Litt over klokka tre på natta famler jeg meg ut i skauen og begynner klatringa oppover mot de gamle spillplassene. Jeg kjennner spenningen og forventningene. Er de her i år også? Blåser det litt i meste laget? Yr.no spådde 2 m/s men det er kanskje litt mer. Vinden rusker forsiktig i grantoppene over meg.
Stien går i ei nordhelling og et par steder sperres veien av såpeglatte isbreer. Jeg må ut av stien og jobbe meg rundt. Tiurleiting tidlig på våren er gjerne en kjølig og stillestående geskjeft. Det er lurt å kle seg godt, men på turen opp blir jeg mildt sagt varm i trøya. Det er fortsatt så mørkt at jeg bare så vidt aner stien foran meg og en lavthengende grein som ikke har rettet seg opp etter vinteren enda, gir meg en ørefik i det jeg stryker forbi.
Flere ganger stopper jeg opp og lytter. Var det en «klonk» fra tiuren eller bare dråper som drypper i steinurene langs stien? Jeg forsøker å roe pusten og anstrenger hørselen alt jeg kan. Nei, det er ikke mulig å skjelne noe spillmønster fra bakgrunnsstøyen. Jeg fortsetter oppover og forsøker å trå så stille som mulig.
Ny pause, et par magadrag for å roe pusten, ny lytting. Der? Jeg venter, men hører ikke noe nytt klonk. Var det innbilning eller tok den akkurat en pause? Jeg fortsetter enda noen meter, saktere og mer forsiktig nå.
Der? Midt i et skritt, synes jeg å høre et klonk og bråstopper. Men det er ikke noe blivende sted. Jeg står i et bløtt søkk og det surkler rundt skoene. Jeg tar to kjappe skritt fram for å finne tørrere fotfeste og da! I det vinden løyer av litt hører jeg «ploppet» og i den plutselige stillheten hører jeg også den karakteristiske hveselyden som etterfølger klonken. Tiuren begynner å kneppe på et nytt vers og jeg begynner å peile den inn.
I det neste klonk kommer, tar jeg to kjappe skritt ut til høyre og forsøker å finne stabilt feste i skråningen foran meg. Nytt klonk, ny klatring oppover skråningen. I det jeg kommer opp på knausen hører jeg plutselig en tiur til, litt lenger oppe og til venstre. Den nærmeste svarer på utfordringen. Jeg tar en kort pause og prøver å finne rytmen. Sitter de for tett, risikerer jeg å støkke opp den ene mens jeg går på den andre.
Nytt klonk, og så er jeg i bevegelse igjen. Prøver å unngå tørrkvist på bakken og peile inn den nøyaktige retningen. Det er ikke så enkelt som man skulle tro. En tredje tiur blander seg også inn. Jeg er under femti meter fra den første, da denne plutselig bestemmer seg for å ta en pause. Har den hørt meg? Jeg tviler, men stilt ble det i hvert fall. De to andre kappes videre. Skal jeg gå på en av dem i stedet? I så fall må jeg ta en ganske stor sving ut til venstre for å unngå å skremme opp «tause Birger» som befinner seg rett forut.
Det blafrer plutselig i vinger et stykke framme. Noen av røyene som vil ha bedre utsikt kanskje? Plutselig er min tiur i gang igjen, og jeg rykker videre fram. Nå kan den ikke være mer enn et steinkast unna og jeg saumfarer de mørke furuene som strekker seg mot nattehimmelen. Det er umulig å skjelne fjær fra furubar. Jeg begynner å sirkle i stedet for å gå nærmere. Kan jeg komme meg opp på nærmeste kolle, vil sikten bli bedre.
Plutselig blir jeg var en bevegelse i ei furu på kanten av kollen. Det er tiuren og den sitter mye nærmere enn jeg trodde. Jeg beholder posisjonen bak grana og studerer den mens den spiller flere vers. Det er en staselig rugg. Til slutt bestemmer jeg meg for å gå litt ut til venstre for å få enda bedre sikt.
Tiuren slår en ny klonk og i det den begynner å hvese, tar jeg et skritt ut fra granleggen. Da skjer det! En røy som har holdt til i det samme treet jeg har gjemt meg bak, kaster seg ut og forsvinner. Tiuren blir skeptisk og gjør en pause. Den har nok ikke sett meg, men stusser vel fælt på hvorfor dama stakk, når den spilte så flott. Grålyset siver inn. Jeg kikker på klokka. Ti over halv fem. Lenge konkurrerer vi om hvem som er mest tålmodig, tiuren og jeg. Lenger opp i lia spilles det fortsatt, men det går i rykk og napp. Ingen av de to andre er like hissige som den jeg har gått på.
Til slutt vinner tiuren. Jeg orker rett og slett ikke å stå rolig lenger. Sakte som sirup begynner jeg å bevege meg bakover, slik at jeg holder grana mellom meg og tiuren. Ingen vits å uroe den mer enn nødvendig heller. Den slår et par prøvende knepp, men føler seg tydeligvis fortsatt utrygg. Eller sur, fordi røya dro. På femti meters hold øker jeg takta litt og prøver å nærme meg en av de andre, men de også har lange pauser nå. Det begynner nok å bli for lyst.
Jeg snur og finner tilbake til stien. Samtidig starter min tiur opp igjen. Den spiller fornøyd videre. Jeg bestemmer meg for å la den få fortsette uforstyrret. Klokka er kvart over fem og det skal ærlig talt bli godt å komme seg hjem til en varm dusj. Turen nedover går lett. Lyset siver inn østfra og foran meg brer Hemnessjøen seg ut. Jeg har opplevd en flott vårnatt i skauen og livet kan ikke bli mye bedre enn dette.
Morgenstemning i april
Havnås Vel arrangerte åpent møte torsdag 11. april på Grendehuset for å se på satsningsområder for 2013-2014, og lage grupper/komiteer for samvær & hygge og utbygging & vedlikehold. Følgende temaer ble drøftet:
Lysløype
Stolper og store deler av ledningsnettet må skiftes
Det var snakk om at Havnås Vel skulle ta over prosjektet fra kommunen, men det har vist seg å være vanskelig pga betingelser knyttet til tildelte spillemidler. Havnås vel må derfor forsøke å samarbeide med kommunen. Ronny er leder for lysløype-komiteen og er i dialog med kommunen, men det vil ta tid før det skjer noe praktisk.
Bro ved Tangen
Vi kan få tilskudd til 50 % av kostnadene der kostnaden er maks 80.000,-
Tursti/vei for bevegelseshemmede rundt Grefslisjøen
Støtte til 50 % av prosjektet. Dette vil overstige kr 700.000,- vi kan derfor dele opp i tre og søke om tilskudd tre ganger.
Det er ønske om å få til universell utforming på deler av stien/veien
Starte med å rydde veier og finne ut hvor selve stien skal gå. Lage en sesongbasert bru.
Det er forhørt med grunneiere på den ene siden av Grefslisjøen.
Kommunen er interessert i dette prosjektet i samarbeid med det de har begynt på ved Dilleviksjøen.
Skatepark
Havnås Vel må ut med ca kr 60.000,- dersom vi får tilbake momsen. Her ønsker vi å søke støtte fra innbyggerne i Havnås og kommunens næringsliv, samt banken og andre som gir midler til slike prosjekter.
Noen stilte spørsmål om hvem er det egentlig som ønsker skatepark, syntes det var mye penger og lurte på om det er verdt å bruke så mye penger på dette. Havnås Vel forespør elevene på barneskolen og ungdomsskolen om de er interessert.
Øvrige ideer som ble luftet:
Ent festkomité med Johan Ragnar Ness i spissen skal arrangere Vel-fest for gamle og nye havnåsinger. Mest sannsynlig vil denne festen finne sted første helgen i november, men det vil komme mer info om dette etter hvert.
I år kombinerte vi veikantryddingen med FAUs ryddedugnad på skolen. Oppmøtet var brukbart, og det kom heldigvis folk nok til å gjøre begge deler. En temmelig sur vind gjorde imidlertid at det var godt å komme seg i hus og varme seg med kaffe og Kari-Maries vafler etter utført oppdrag.
Godt med vaffel…
…og kaffe i sofakroken etter avsluttet ryding.
I desember 2005 gjorde Trøgstad kommunestyer følgende enstemmige vedtak:
Havnås Oppvekstsenter etableres som kommunal virksomhet fra 01.08.2006 med felles administrativ drift av skole, SFO og barnehage.
Det var en klok beslutning som de aller fleste har vært godt fornøyd med.
Havnås skole
Dagens Havnås skole ble bygd i 1956. Skolen har senere blitt utvidet flere ganger. I 1967 ble Grendehuset, med gymsal og skolekjøkken bygget. Tre nye klasserom og bibliotek ble bygd på i 1980 og i 2005 fikk skolen SFO-fløya og heis, slik at bevegelseshemmede lettere skal kunne bruke skolen. Elevtallet på skolen har variert mellom 105 seint på 70-tallet til 59 i nidten av 90-årene. Fra høsten 2013 ser det ut til at vi har 67 elever.
Havnås SFO
Skolefritidsordningen ble drevet av Kirkelig Fellesråd fram til 2005. Da overtok kommunen driften. 29 barn fra første til fjerde klasse benytter i dag dette tilbudet.
Havnås barnehage
Kirkelig Fellesråd drev også barnehagen på Havnås fra 2006. I forbindelse med opprettelsen av oppvekstsenteret overtok kommunen også driften av barnehagen. Barnehagen ble bygget ut i 2007 og i 2012 ble de eldste delene av barnehagen rehabilitert med bl.a. etterisolering av gulvet og nye vinduer. Barnehagen utvider i disse dager kapasiteten og vil fra høsten 2013 ha tre pedagogiske ledere.
Det ble ikke med så mange på denne turen, men vi som gikk hadde en fin dag i skauen. Vi parkerte ved steinbrudddet innenfor Jordbrånan og gikk inn til Innerste Lierdamtjern. På veien stoppet vi og utforsket hulen bak Trollkjerka. Isen bar fortsatt, men den så stedvis ganske råtten ut, så vi holdt oss stort sett på land.
Ved Langnes-hytta, som skiller mellomre og innerste Damtjern rastet vi og tok litt kaffe og kaker ved vannkanten. Ungene fikk lekt fra seg og vi voksne sonderte terrenget for å se om det fantes mulighet for framtidig telt-overnatting litt lenger inne, før vi alle sammen ruslet hjem igjen.
Elleve mennesker, fra to år og oppover, og en hund ble med på spaserturen rundt Grefslisjøen 2. påskedag. Vi startet fra busskuret ved barnehagen og gikk medurs til Langmo, Knarrestad, Kalsrud og tilbake via Sandvik og Grefsli. Turen var på ca. 7 km og tok et par timer i gang- og skravlefart for voksne. Vinteren har vært snøfattig, men mesteparten av snøen lå fortsatt igjen enkelte steder, og selv der sola hadde sluppet til var det isete. Det begrenset farten en del.
Hensikten med turen var å gjøre folk kjent med runden, ikke å rydde løype, men de to etappene som går gjennom skauen, fra Langmo til Langsætherveien, og fra Kloppeneset til Sandvik ble merket opp med orange merkespray, slik at det nå skal være relativt greit for andre å følge i de samme fotsporene. Jo flere som går, jo bedre vil jo løypa bli etter hvert.
Blide turgåere tar en rast i sola på Grefslisjøen.
En av kloppene på vestsida av Grefslisjøen, mellom Langmo og Knarrestad
Grefslisjøen rundt